// Innhold
En telefon klikker inn i en plastoverkropp over hoftene, omtrent som den ville klikket inn i en sykkelholder. En liten tobeint robot våkner til liv, reiser seg og begynner å følge etter et menneske. Det er ingen ledninger mellom dem: trekker du ut smarttelefonen, er den en vanlig telefon igjen, klar til å ta imot en samtale. Roboten heter PhoneBot. Den er 19 tommer (48,3 cm) høy og veier omtrent 4 pund (1,8 kg). Delene koster rundt 400 dollar, og den billigste telefonen den har gått med, kostet 50 dollar. Gangen bruker mindre enn en tiendedel av prosessorkraften i den telefonen.
Roboten er bygget i Dennis Hongs RoMeLa-laboratorium ved University of California, Los Angeles (UCLA); Ruochen Hou er førsteforfatter av forhåndspublikasjonen. Det samme laboratoriet viste frem en robot av nesten samme høyde, DARwIn-OP, på en konferanse i Nashville i desember 2010. Hong kalte den sin «nye baby», som IEEE Spectrum skrev den gangen. DARwIn-OP bar med seg sin egen datamaskin, og en ferdig montert enhet kostet 12 000 dollar.
Hva en telefon gjør bedre enn en robot
Hver eneste smarttelefon har allerede med seg delene robotbyggere brukte år på å kjøpe inn én etter én. Et kamera til å se med. En prosessor til å tenke med. Wi-Fi til å ta imot ordrer. En skjerm som kan vise et ansikt eller en meny. Og den ene sensoren en tobeint robot ikke kan ta et eneste skritt uten. Det er treghetsmåleenheten, et akselerometer sammen med et gyroskop. Den roterer bildet når du snur telefonen på siden, og den forteller roboten at kroppen heller og at en fot må flyttes.
Inne i PhoneBot gjør telefonen nesten hele jobben. Den leser av helningssensoren 200 ganger i sekundet, bestemmer 50 ganger i sekundet hvor hvert av de 13 leddene skal, og sender beslutningene over Wi-Fi til et lite kort nederst. Kortet videresender bare kommandoene til motorene.
Dette er lettest å se når roboten følger etter noen. Telefonens kamera sporer personen, og når vedkommende driver til siden, svinger PhoneBot rett og slett i midjen uten å flytte føttene. Den begynner ikke å gå før personen er mer enn 55 grader ute til siden. Hvis den havner med ansiktet ned, kommer den seg opp igjen på egen hånd, akkurat som forgjengeren fra 2010.
Nesten hele budsjettet går til bena. Hver av de 13 servomotorene koster 23,90 dollar, til sammen omtrent 310 dollar. Ytterligere rundt 90 dollar dekker plastkroppen og elektronikken med batteri. Kroppen er 3D-printet, og tegningene og handlelisten ligger på prosjektets nettside.
Gangen tar en tiendedel av telefonen
PhoneBot lærte å gå i en simulator, ikke på gulvet. Metoden er forsterkende læring: en virtuell PhoneBot gjennomfører hundrevis av millioner simulerte skritt og får belønning for bevegelser som fungerer, helt til en gange vokser frem. Først da går programmet inn i den virkelige roboten.
Ett grep i artikkelen er nesten barnslig. Forskerne viste programmet hvert forsøk to ganger: slik det skjedde, og speilvendt, med venstre og høyre ben byttet om. Uten dette trikset ble gangen skjev, med det ene benet som jobbet merkbart mer enn det andre. Med speilingen jevnet belastningen seg nesten helt ut.
Du skulle tro at det å balansere på to bein var den vanskeligste jobben. For telefonen er det den enkleste: på en moto g 2024 bruker gangprogrammet omtrent 6 % av prosessoren. Å se seg omkring er mye tyngre: å oppdage et menneske på kamera og kartlegge rommet. Legger du sammen alle radene i belastningstabellen, er en billigtelefon bare omtrent 60 % opptatt, med god plass til overs.

Tekniske detaljer for deg som vil bygge en selv
- Motorer: DYNAMIXEL XL430-W250-T, 1,4 N·m, 57 g per stykk.
- Ledd: seks i hvert ben pluss ett som dreier midjen.
- Trening: PPO-algoritmen i MuJoCo-simulatoren, med hastigheter opptil 0,5 m/s fremover og sideveis under treningen.
- Prosessorbelastning: gange 6–10 %, personsporing 16–18 %, romkartlegging (ARCore) en fjerdedel til en tredjedel.
- Tegningene har lisensen CC BY-NC 4.0: du kan bygge, endre og dele, men ikke selge uten tillatelse.
En bestefar i sammenligningstabellen
For å vise hvor billig PhoneBot er, stilte forfatterne opp fem små humanoide forskningsroboter med priser fra 3 500 til 13 800 dollar. Den dyreste, ROBOTIS OP3, er et barnebarn av den samme DARwIn-OP. Ifølge produsentens håndbok ble DARwIn-OP senere solgt som ROBOTIS OP, etterfulgt av OP2 og så OP3. En annen oppføring, BRUCE til 9 000 dollar, kom også ut av Hongs laboratorium i 2022. Den nye roboten konkurrerer med sitt eget slektstre.
// To roboter fra samme laboratorium
DARwIn-OP, 2010
17,9 tommer (45,5 cm) høy, 6,3 pund (2,8 kg). Egen Intel Atom-datamaskin. Tjue ledd, armene medregnet. Kostet 12 000 dollar ferdig montert, 9 600 dollar for skoler og universiteter. Åpne tegninger og åpen programvare.
PhoneBot, 2026
19 tommer (48,3 cm) høy, omtrent 4 pund (1,8 kg). En smarttelefon i stedet for en datamaskin. Tretten ledd, ingen armer. Rundt 400 dollar i deler pluss en telefon. Åpne tegninger, men ferdig monterte roboter kan ikke selges uten tillatelse.
Sammenligningen er ikke rettferdig, og forfatterne sier det selv. OP3 har tjue ledd, armer og en kraftig datamaskin, og PhoneBot kan gjøre mindre. Men en prisforskjell på omtrent tretti ganger sier det viktigste: en robotklubb på en skole har råd til en robot til 400 dollar, men ikke til en til 13 000.
En gammel telefon eller en ny til 50 dollar
Teknologinettstedet New Atlas skrev at den gamle, støvete telefonen din kan fungere som robotens hjerne. Det er halvt sant. Forskerne testet fire telefoner, og bare én var gammel: en Honor 9 fra 2017, kjøpt brukt. De tre andre ble kjøpt nye i september 2026: en moto g 2025 for 50 dollar, pluss en Galaxy A16 5G og en moto g 2024 for 50–90 dollar. Dette er rimelige kontantkorttelefoner som er låst til én amerikansk operatør, og derfor selges de så billig.
Alle fire kunne gå og plukke ut et menneske på kamera. Den gamle Honor-en klarte ikke å bygge et romkart, og prosessoren var ikke skyld i det. Kartleggingen krever Google-tjenester, som den modellen ikke tilbyr i USA. Forfatterne lover ikke at PhoneBot går på alle Android-telefoner.
Likevel er ikke skuffeideen grunnløs. Ifølge et anslag fra FN og WEEE Forum ventet man at omtrent 5,3 milliarder telefoner ville gå ut av bruk bare i 2022, og de fleste ville sannsynligvis havne i skuffer, skap eller på søppelfyllinger. I en undersøkelse blant nesten ni tusen europeiske husholdninger oppga 46 % den samme grunnen til å beholde ubrukt elektronikk: «Jeg kan komme til å bruke den igjen.» En robot som trenger en telefon med kamera og Wi-Fi, er akkurat det «igjen».

Bærbaren bak kulissene
PhoneBots svakeste punkt viser seg når du snakker med den. Telefonen tar opp stemmen din, men en bærbar datamaskin i nærheten står for lyttingen og tenkingen, med talegjenkjenning og en språkmodell. Artikkelen sier ikke hvilke. Svaret går tilbake til telefonen, som sier det med en syntetisk stemme. Uten den bærbare går roboten fortsatt og følger etter et menneske, men den forblir taus.
Forfatterne lister selv opp de andre begrensningene. Det er ingen armer, så PhoneBot kan ikke plukke opp noe. Den har bare lært å gå på flatt gulv, og de billige, svake motorene utelukker både å bære last og å hoppe. Filming og «telenærvær» nevnes i begynnelsen av artikkelen, men er ikke testet. Og dette er en forhåndspublikasjon som ennå ikke er vurdert av uavhengige fagfeller. Neste steg: lette armer og en språkmodell som kjører på selve telefonen, slik at den bærbare kan bort.
Datamaskinen ligger allerede i lommen
I 2010 var datamaskinen den dyreste og smarteste delen av en liten robot. Seksten år snudde det. Nå koster hjernen 50 dollar, mindre enn en middag for to, og den dyreste delen av PhoneBot er tretten motorer som ikke gjør annet enn å dreie seg til en bestemt vinkel: 310 av de 400 dollarene.
Forhåndspublikasjonen stiller ikke det opplagte neste spørsmålet: hva kommer folk til å bygge med roboter som disse, når bena også blir billige?







