Perseverance satte rekord for kjøring utenfor Jorden, og styrte stort sett selv

I mer enn 90 prosent av de 45,22 kilometerne valgte Perseverance veien selv: steiner, groper og skråninger foran roveren ble vurdert av en autopilot om bord, ikke av folk på Jorden. Med den totalen slo NASAs rover rekorden til forgjengeren Opportunity 11. oktober 2026, på oppdragets 2006. marsdøgn. Opportunity hadde kjørt 45,16 kilometer over Mars.

Forspranget er 60 meter, omtrent en halv fotballbane. Det interessante ligger et annet sted. Opportunity brukte over 14 år på å samle sammen kilometerne sine; Perseverance klarte det på fem og et halvt. Og Opportunitys tidlige autopilot valgte veien for bare 5 prosent av distansen. De tre rekordene for kjøring utenfor Jorden de siste femti årene utgjør til sammen en historie om hvordan mennesker ga fra seg rattet til en maskin. Underlig nok vet ikke den første rekordholderen fortsatt hvor langt den egentlig kjørte: avhengig av hvem som teller, er det 37, 39 eller 42 kilometer.

Fem personer ved skjermene utenfor Simferopol

Den første rekorden tilhørte den sovjetiske Lunokhod 2. Landingstrinnet satte seg i krateret Le Monnier 15. januar 1973, og roveren rullet ut på overflaten 16. januar. Den ble styrt fra et kontrollsenter for dypromkommunikasjon nær Simferopol på Krym, der et mannskap på fem fulgte en tv-strøm og sendte kommandoer nesten i sanntid.

Nesten, for et radiosignal brukte omtrent tre sekunder til Månen og tilbake, så føreren så resultatet av hver sving for sent. Mellom to kommandoer kunne maskinen komme alt fra 2,3 til 8,3 meter, avhengig av modus. Det gjaldt Lunokhod 1, skriver Mikhail Malenkov, som konstruerte understellet, med henvisning til føreren Vjatsjeslav Dovgan. Den andre roveren ble kjørt mye dristigere enn den første: Lunokhod 1 tilbakela omtrent 10,5 kilometer på 11 måneder, Lunokhod 2 nesten fire ganger så mye på fire.

Én gang nektet maskinen å gi fra seg rattet. 11. februar 1973, da roveren la i vei igjen etter den lange månenatten, så mannskapet et krater rett foran på skjermen og sendte en stoppkommando. Lunokhod 2 rullet videre. Den stanset først etter den tredje slike kommandoen. Synderen viste seg å være en signalforvrenger i radiosystemet, og kontrollørene byttet til reserven.

Lunokhod 2 arbeidet i omtrent fire måneder. 9. mai kjørte den ned i et krater, støv la seg på solcellepanelet og radiatoren, og maskinen overopphetet. I begynnelsen av juni kunngjorde Sovjetunionen at programmet var avsluttet.

Det rareste med rekorden kom senere. Telling av hjulomdreininger ga 37 kilometer. Førti år etter gikk kartografen Irina Karatsjevtseva og kollegene hennes ved MIIGAiK i Moskva gjennom ruten på bilder fra NASAs Lunar Reconnaissance Orbiter og kom til omtrent 42 kilometer . Etter samtaler mellom russiske og amerikanske forskere ble tallet landet på 39. Én maskin, én rute, tre ulike kilometerstander.

Et maraton planlagt som en spasertur

Opportunity landet på Mars i januar 2004 og skulle arbeide i 90 dager. «Det er bemerkelsesverdig, siden Opportunity var ment å kjøre omtrent én kilometer og aldri ble bygget for distanse», sa prosjektleder John Callas.

Man kan ikke snakke med Mars i sanntid. Et signal bruker fra 3 til 22 minutter hver vei, avhengig av hvor planetene står. Når en fører så en stein, kunne roveren allerede være i ferd med å velte over den. Derfor kjøres marsrovere på en annen måte. Folk studerer bildene, legger en rute og sender en pakke med kommandoer én gang per marsdøgn. Opportunity kunne styre unna hindringer på egen hånd, med den samme enkle autopiloten som tvillingen Spirit, men de fleste avgjørelsene tok mennesker.

I 2013 nærmet roveren seg Lunokhod 2, og det sovjetiske tallet virket plutselig ustabilt. Hovedforsker Steve Squyres innrømmet at de gamle 37 kilometerne var anslått uten gode bilder fra bane, og hadde ingen hast med å erklære seg som vinner. «Vi har enorm respekt for det sovjetene fikk til i 1973 med datidens teknologi», sa han. Opportunity tok rekorden 27. juli 2014, på 40,25 kilometer. Teamet oppkalte et lite krater ved ruten etter «Lunokhod 2».

I juni 2018 reiste det seg en global støvstorm på Mars. Opportunitys solcellepaneler sluttet nesten å produsere strøm, og 10. juni ringte roveren hjem for siste gang. Oppdraget ble erklært avsluttet i februar 2019. Kilometerstanden stoppet på 45,16 kilometer, og den rekorden sto seg i over åtte år.

En maskin som tenker mens den kjører

Perseverance landet i Jezero-krateret 18. februar 2021. Ruten legges på Jorden: folk markerer punkter på bilder der den skal dra. Hvor hvert hjul skal settes imellom, avgjør roveren selv. AutoNav-systemet fotograferer terrenget foran og syr bildene sammen til et 3D-kart som markerer farlige steiner og skråninger.

Hovedforskjellen fra forgjengerne høres hverdagslig ut. Curiosity kjører i en syklus: ta bilder, tenke, kjøre, ta nye bilder. Det er som en sjåfør i tåke som stopper før hver sving. Perseverance leser veien uten å løfte foten fra gasspedalen. «Vi har en evne vi kaller ‹tenke mens vi kjører›», forklarte JPL-ingeniør og roverfører Vandi Verma i 2021. «Roveren tenker på den autonome kjøringen mens hjulene snurrer.» Tenkingen går på en egen datamaskin om bord, som også var med på å velge landingsstedet.

Perseverances toppfart er omtrent 120 meter i timen. Det er rundt førti ganger saktere enn en gående person. Men Curiosity klarer bare omtrent 20 meter i timen, og etter 14 år på Mars hadde den logget 38,07 kilometer per 11. oktober 2026.

Noen ganger ser autopiloten mer enn folk gjør. Sommeren 2023 krysset Perseverance et steinfelt nær en ås som heter Snowdrift Peak. Ut fra bilder fra bane kartla planleggerne en rute på 520 meter; roveren endte opp med å kjøre 759 og tok omveier rundt steiner som bildene fra bane ikke hadde vist.

Tidligere, våren 2022, kjørte den 699,9 meter over tre marsdøgn på rad på det flate kratergulvet, uten at noen på Jorden korrigerte kursen. 19. juni 2025 satte roveren en dagsrekord på 411,7 meter.

Hundre kilometer på hjul bygget for tjue

Perseverance ble konstruert for omtrent 20 kilometer kjøring. Førerne snakker nå om en annen grense. JPLs Mark Maimone sa til Space.com at roveren «ser veldig bra ut for opptil 100 kilometer til sammen». Hjulene er større og tøffere enn Curiositys, som fikk hull av skarpe steiner, og konstruktørene noterte seg det. Tester viste at styreaktuatorene på hjulene burde holde minst 60 kilometer til.

For oss på Jorden lander historien på et uventet sted. Her diskuterer folk om en bil kan stoles på i et veikryss. Mars ga ikke noe valg: med tjue minutters forsinkelse er en joystick ubrukelig, så autopiloten måtte lære seg å krysse steiner uten hint. I 1973 fortalte folk Lunokhod hvor mange grader den skulle svinge, og da den ignorerte en stoppkommando, var det en feil. Perseverance får beskjed om hvor den skal komme frem, og avgjørelsene underveis er bygget inn i konstruksjonen. Den neste roveren får kanskje bare beskjed om hva den skal se etter. Da vil rekordbøkene stå overfor et spørsmål som høres ut som en spøk i dag: hvem satt egentlig ved rattet?