Hvem får en bitcoinskatt på 5 milliarder dollar, kjøpt med stjålne yuan

Eldre investorer over hele Kina ga yuanene sine til et selskap som het Lantian Gerui. Med en del av pengene kjøpte sjefen, Qian Zhimin, bitcoin: ifølge påtalemyndigheten gikk rundt 6 milliarder yuan inn i dem, den gangen omtrent 845 millioner dollar. I dag er myntene verdt rundt 5 milliarder dollar og ligger hos britisk politi. Verdiøkningen kommer visst ikke investorene til gode.

Den 12. oktober 2026 avgjorde High Court i London at kravene til de svindlede investorene skal vurderes etter kinesisk, ikke engelsk, rett. Det høres ut som en juridisk detalj. Likevel bringer avgjørelsen den britiske staten nærmere å beholde det meste av skatten, sammen med all gevinsten. Og i New York kjemper svindeloffer, familier til mennesker som ble drept 11. september, og Kina, som beskylder USA for et hackerangrep, om en skatt som er dobbelt så stor.

Den håpefulle dronningen av Liberland i Hampstead

Qian Zhimin, også kjent som Yadi Zhang, flyktet fra Kina med falskt pass i september 2017. I London bodde hun i en villa i Hampstead som kostet over 17 000 pund i måneden i leie. Assistenten hennes, Jian Wen, en tidligere takeaway-ansatt, prøvde å kjøpe hus i en dyr forstad og kunne ikke forklare hvor sjefens penger kom fra. Slik begynte etterforskningen. I 2018 fant politiet enheter med nøklene til 61 000 bitcoin, det største beslaget av kryptovaluta i britisk historie.

De mest fargerike detaljene dukket opp i Qians dagbøker. Hun drømte om en egen internasjonal bank og et slott i Sverige, og i 2022 ville hun bli dronning av Liberland, en selvutropt mikronasjon på en flik av elvebredden ved Donau mellom Kroatia og Serbia som ingen stat anerkjenner.

I september 2025 erklærte Qian seg skyldig i hvitvasking, og i november ble hun dømt til 11 år og 8 måneder . «Motivet ditt var ren grådighet», sa dommeren til henne. Dermed var straffesaken over. Den sivile saken begynte, og den er den mest interessante av de to.

Investorene mistet yuan, ikke bitcoin

En av investorene, hr. Yu, fortalte til BBC hvordan han overleverte pengene sine til Lantian Gerui. Selskapet dryppet ut en del av den lovede avkastningen, så han mistenkte ingenting. Midt i 2017 begynte kinesisk politi å etterforske firmaet, og utbetalingene stoppet. Ekteskapet hans, sier han, overlevde ikke.

Verken Yu eller noen andre kjøpte bitcoin. De leverte fra seg yuan, og det var Qian som gjorde pengene deres om til krypto. Mens myntene lå i Storbritannia, steg de mange ganger i verdi. Hvem eier da veksten: menneskene som fikk yuanene sine stjålet, eller staten som fant gjemmestedet?

Svaret avhenger av hvilken lov som gjelder. Tenk deg at en tyv bruker pengene dine til å kjøpe en lottokupong og vinner. Etter engelsk rett kunne investorene hevde at gevinsten, altså selve myntene, tilhører dem. Etter kinesisk rett ligner de mer på kreditorer, og ifølge jurister vil de trolig få tilbake omtrent det de la inn, pluss renter. Prisen på kupongen, ikke jackpoten.

Mr Justice Mark Turner valgte kinesisk rett . Begrunnelsen var at opplegget foregikk i Kina, kontraktene ble signert der, pengene ble betalt der, og Qian kjøpte også bitcoinene der, via børsen Huobi og over-the-counter-handler. Hver enkelt saksøker, understreket han, må bevise en eiendomsrett til myntene. Loven har ingen generell ordning for å utbetale til alle som tapte: bare de som beviser at myntene er deres, får noe.

Hvem får differansen

Innen 22. mai 2026 hadde rundt 16 000 personer registrert seg for å kreve en andel i den britiske retten. Det er under 13 % av de 128 000 investorene. Å registrere seg innebar å forholde seg til et fremmed land, et fremmed språk og londonjurister. For en eldre investor i Kina er det en høyere terskel enn noen lovparagraf.

De andre skriver brev. Investorer samlet nesten 2500 underskrifter på en appell til Kinas utenriksdepartement: «Vi ønsker ikke, og vil aldri godta, at bitcoin blir konfiskert av Storbritannia og ikke returnert til oss.» Yu uttrykte seg mer beskjedent. Han håper at den britiske regjeringen, påtalemyndigheten og retten viser medfølelse.

Staten har sine egne planer. Påtalemyndigheten ba retten om å la regjeringen beholde bitcoinene, og sommeren 2025 meldte The Telegraph at finansminister Rachel Reeves regnet med å selge beslaglagt krypto for å tette et hull i budsjettet. Senere lovet påtalemyndigheten retten at de skulle utarbeide en egen erstatningsordning , uten å gi detaljer.

Investorene gir heller ikke opp. Den 16. oktober ga High Court rundt 16 000 saksøkere tillatelse til å anke avgjørelsen om kinesisk rett.

Kina har også sine planer. Den 13. oktober, dagen etter avgjørelsen i London, kunngjorde en domstol i Tianjin en sak om å konfiskere nesten 62 000 bitcoin som er beslaglagt i Storbritannia. Rundt 128 000 mennesker satte inn penger, og ifølge kinesiske tall endte over 102 000 av dem med tap.

Ett sett mynter, to domstoler.

I New York, dobbelt så mange mynter

Denne historien har en amerikansk søster, og den er enda mer floket. Den 14. oktober 2025 leverte det amerikanske justisdepartementet inn en inndragningsbegjæring mot 127 271 bitcoin , den gangen verdt rundt 15 milliarder dollar. Påtalemyndigheten knytter myntene til den kambodsjanske Prince Group og styreleder Chen Zhi, anklaget for å drive anlegg der menneskehandlede arbeidere ble tvunget til å svindle folk på nettet. I januar 2026 arresterte Kambodsja Chen Zhi og overleverte ham til Kina .

I slutten av september 2026 avviste dommer Rachel Kovner ni påståtte ofre som ville bestride inndragningen. Logikken ligner Londons: begge steder må et offer bevise at myntene er deres. Disse menneskene tapte penger til svindlere, men kunne ikke vise at pengene deres havnet i akkurat disse lommebøkene. I beste fall, sa retten, er de vanlige usikrede kreditorer uten krav på selve myntene. Hvis staten vinner, kan ofrene fortsatt be justisdepartementet om erstatning, men som søkere, ikke som eiere.

Så tar handlingen en vending ingen romanforfatter ville ha våget. Analytikere mener myntene stammer fra LuBian, en mining pool, altså en tjeneste der tusenvis av datamaskiner utvinner bitcoin sammen og deler belønningen. Allerede i januar 2026 krevde pårørende til mennesker som ble drept 11. september myntene. De hevder at LuBian var knyttet til Iran, og de har dommer mot Iran. Den 12. oktober gikk en av familiegruppene tilbake til retten : dommene deres sier at Iran skylder dem over 671 millioner dollar.

I mellomtiden beskyldte Kinas statlige cybersikkerhetsbyrå CVERC i 2025 USA for å ha tatt myntene som forsvant fra LuBian i desember 2020, i en operasjon utført av amerikansk etterretning. Justisdepartementet benekter å ha gjort noe galt, men har ikke forklart hvordan det fikk kontroll over lommebøkene.

Hvis inndragningen går gjennom, har myntene allerede et opplagt hjem. En presidentordre av 6. mars 2025 opprettet en strategisk bitcoinreserve som fylles med bitcoin staten endelig har inndratt, og den forbyr reserven å selge dem.

Verdens mest gjennomsiktige penger som ingen kan levere tilbake

Krypto har rykte på seg for å være penger der alt er synlig. Hver transaksjon kan spores, og etterforskerne bruker det: analytikere koblet den amerikanske skatten til LuBian-poolen ved å følge sporet på blokkjeden. Men en blokkjede viser hvor en mynt tok veien, mens en domstol stiller et annet spørsmål: hvem eier den? Mellom en investors yuan og en bitcoin i et politiskap står vekslere, mellomledd og år med tid. Å trekke den linjen for hver enkelt av tusenvis av mennesker er nesten umulig.

Mye er fortsatt uavklart. Avgjørelsen i London er foreløpig, og retten har allerede tillatt anke. Selv om den står seg, må eksperter på kinesisk rett fortsatt forklare om investorene overhodet har eiendomsrett. Det finnes ingen erstatningsordning ennå, og den amerikanske inndragningen er ikke endelig. Ofrene kan ende opp med å få tapene sine tilbake, mens staten bare beholder differansen. Selv den differansen går i milliarder.

Det gir en merkelig regnestykke. Den beste investeringen i hele denne historien var en svindlers beslutning om å parkere andres penger i bitcoin. Og den som trolig tjener mest på den, er den som ikke satte inn noe som helst og bare brukte åtte år på å holde fast på enhetene som ble beslaglagt i saken hennes.