Han sa at bitcoin ikke kan stjeles. I 1896 virket det argumentet

Forsvaret kokte ned til én tanke. Bitcoin er bare en elektronisk oppføring uten egen verdi, og man kan ikke rane noen for noe verdiløst. Tiltalte hadde hjulpet et gjengmedlem som med trusler fikk en familie på den thailandske øya Koh Samui til å overlevere 2,48 bitcoin. Thailands høyesterett behandlet innvendingen i full sammensetning og avviste den. Et sammendrag av dommen kom ut 28. oktober 2026: bitcoin er eiendom, og loven beskytter den mot ran på samme måte som en lommebok.

Kan man stjele noe man ikke kan holde i hånden? Det høres naivt ut, men jurister har kranglet om spørsmålet i over ti år, og landene svarer fortsatt ulikt. En domstol i Tokyo mente i 2015 at bitcoin ikke kan eies i det hele tatt. Allerede på 1890-tallet brukte en tysk domstol samme logikk til å frikjenne en mann som hadde stjålet strøm: strøm er ikke en ting. Svaret betyr noe i hverdagen. Tar politiet imot anmeldelsen din? Hvem får myntene når en børs går konkurs?

En kafé på Koh Samui

Ranet skjedde 15. september 2022 på en kafé på Koh Samui. Fem utenlandske menn satte seg ned med en mann og kona hans, som er russisk statsborger. Ifølge én beskrivelse av saken ga de tydelig beskjed om at de kjente familiens bevegelser, truet parets lille barn og slo mannen i ansiktet. Under det presset kjøpte kona 2,480801 BTC for 50 000 dollar, omtrent 1,878 millioner baht den gangen, og sendte dem til en lommebok som en av angriperne kontrollerte.

Rettsdokumentene oppgir ikke navnet på den tiltalte; de kaller ham «Mr. A». Ifølge omtalene av dommen var han trolig ikke blant de fem på kaféen. I stedet ordnet han gjengens reise til øya, overnattingen og flukten med ferge. Tingretten ga ham 15 års fengsel og kuttet så straffen med en tredjedel fordi forklaringen hans hadde hjulpet saken. Dermed gjensto ti år. Retten pålegger ham også å levere bitcoinene tilbake til ofrene, eller, hvis det ikke går, betale dem 1,878 millioner baht. Ifølge CoinDesk stadfestet høyesterett dommen på ti år.

Forsvaret var ikke så tomt som det høres ut. Paragraf 137 i Thailands sivil- og handelslovbok, som høyesterett selv viser til, definerer en «ting» som en kroppslig gjenstand, noe med fysisk legeme. Man kan ikke ta en bitcoin i hånden. Den har ingen vekt og ingen størrelse.

Retten svarte med markedet. Bitcoin har en markedspris, kan byttes mot kontanter så snart en kjøper dukker opp, og hvem som helst kan eie den. Den er verdt minst det noen betalte for den. Dommerne viste også til en forordning om digitale eiendeler fra 2018, som beskriver kryptovaluta som elektroniske data brukt til å betale for varer og tjenester. Et brev fra Bank of Thailand sier at krypto ikke er lovlig betalingsmiddel; dommerne la det til side som svar på et annet spørsmål. Man kan heller ikke betale for dagligvarer med en gullbarre eller et maleri, og likevel kan begge stjeles. Å være penger og å være eiendom er to ulike spørsmål.

Strøm er heller ikke en ting

Den samme striden har vært oppe før, og den gangen vant forsvaret. Mellom 12. og 17. januar 1895 lot en mann i Kiel motoren sin gå på strøm fra det lokale kraftverket uten å ha tenkt å betale. Landsretten i Kiel frikjente ham. Tyveri etter den tyske straffeloven betydde å ta en løsøregjenstand, og en gjenstand måtte ha fysisk legeme. Elektrisitet, mente dommerne, var en kraft eller en tilstand i materien, ikke en substans. 20. oktober 1896 lot Reichsgericht, Tysklands øverste domstol i Leipzig, frifinnelsen stå.

En domstol kan ikke straffe uten hjemmel i lov, så lovgiverne skrev en. 9. april 1900 vedtok Tyskland en lov mot «uttak av elektrisk arbeid», med fengsel eller bot på inntil 1500 mark. Den lever i dag som paragraf 248c i den tyske straffeloven, i kapittelet om tyveri. Å ta strøm ble likevel aldri regnet som tyveri.

Bitcoin har samme problem som strøm: man kan ikke stikke den i lommen. Og den er enda mindre fysisk. Elektrisitet flyter i det minste gjennom ledninger; bitcoin finnes bare som summen av oppføringer i en felles overføringsbok.

458 mynter ingen kunne eie

I 2014 gikk Mt. Gox, en bitcoinbørs i Tokyo, konkurs etter at enorme mengder bitcoin var stjålet fra den. En kunde ba konkursboets bostyrer om å få tilbake sine 458 mynter. Logikken hans var enkel: hvis bitcoinene var hans, burde de holdes utenfor konkursboet og leveres tilbake til ham.

I august 2015 avviste tingretten i Tokyo ham. Japans sivilkode anerkjenner bare eiendomsrett til fysiske ting. Kunden hevdet at blokkjedeoppføringen var bitcoinene hans og at han alene kontrollerte den. Retten godtok ingen av delene. En blokkjede lagrer en historikk over overføringer, og en «saldo» dukker først opp når man legger overføringene sammen. Det finnes ingen enkeltoppføring som er selve bitcoinen.

Det var en dom i første instans, som ikke binder noen andre enn partene. Likevel viser den akkurat hvor den tankegangen fører.

En penthouseleilighet kjøpt med andres USDT

I Singapore i 2023 dukket spørsmålet opp i en lønnssak. Ho Kai Xin jobbet for en entreprenør som utbetalte lønn til ansatte ved børsen Bybit i krypto, og hun var den eneste som redigerte de månedlige utbetalingsarkene. Mellom 31. mai og 31. august 2022 sendte åtte uregelmessige utbetalinger 4 209 720 USDT til fire adresser. En av disse lommebøkene, viste leverandørens registre, var registrert med hennes ID-kort og en selfie. Ho skyldte på en fetter som het Jason, og som angivelig hadde brukt den bærbare datamaskinen hennes. Retten konkluderte med at Jason enten ikke fantes eller ikke hadde spilt noen slik rolle.

Ifølge Bybit gikk pengene til en ny bil til omtrent 362 000 singaporedollar og til Louis Vuitton-varer for 30 000 singaporedollar. Ho kansellerte også en statlig leilighet hun allerede hadde bestilt, og kjøpte sammen med mannen sin en penthouseleilighet på eiet tomt til nesten 3,7 millioner singaporedollar. Dommer Philip Jeyaretnam skrev at innehaveren av en kryptoeiendel har en eiendomsrett i en «thing in action», en fordring. Tenk på penger på en bankkonto: du kan ikke ta på dem, men de er dine, og en domstol vil beskytte dem. Fordi USDT, en stabil mynt knyttet til dollaren, er noens eiendom, kunne retten gjøre mer enn å pålegge Ho å betale en gjeld. Den kunne pålegge at selve myntene ble gitt tilbake til eieren.

Kundenes mynter, ikke børsens

Historien om Mt. Gox har et speilbilde, og det kommer fra et land med common law, der store deler av retten bygger på tidligere dommer. I 2020 tok dommer Gendall i New Zealand for seg sammenbruddet til Cryptopia, en kryptobørs som var blitt hacket. Han slo fast at myntene på børsen tilhørte kundene, og at Cryptopia bare hadde oppbevart dem på vegne av over 900 000 mennesker. En slik avgjørelse har tapere. Når myntene ble tatt ut av fellesboet, satt Cryptopias øvrige kreditorer igjen med mindre: i stedet for å få tilbake omtrent 85 % av det de var skyldt, kunne de nå vente under halvparten.

Storbritannia har til slutt satt dette i lov. 2. desember 2025 trådte en lov om digitale eiendeler i kraft. Engelsk rett anerkjente tidligere to slags personlig eiendom: ting man kan holde, og rettigheter man kan kreve oppfylt, som en gjeldsbrev eller penger på en bankkonto. Nå mister ikke en ting vernet som eiendom bare fordi den passer i ingen av de to kategoriene. Krypto kan regnes som en tredje sort. Hvor den tredje kategorien slutter, må domstolene finne ut.

Russland lærte å beslaglegge først

Kvinnen som ble ranet på kaféen på Koh Samui, er russisk statsborger, og landet hennes kom til samme svar fra motsatt hold: det begynte med beslag. 20. februar 2026 signerte president Vladimir Putin en lov som lar digital valuta regnes som eiendom etter straffeloven. Loven handler mest om beslag og inndragning. Etterforskere kan ta en minnepinne, en maskinvarelommebok eller en datamaskin som inneholder nøklene, eller, der det er teknisk mulig, flytte myntene til en adresse staten kontrollerer.

Fire måneder senere, 16. juni 2026, oppdaterte Russlands høyesterett i full sammensetning sin veiledning fra 2002 om tyveri, ran og væpnet ran. Listen over ting som kan stjeles omfatter nå digital valuta og digitale rettigheter, ved siden av bankinnskudd og digitale rubler. Et tyveri av slike verdier er fullbyrdet i det øyeblikket de forlater offerets konto. For ofre betyr det at domstolene bør behandle det å ta noens krypto som tyveri eller ran, på linje med å ta penger fra en bankkonto.

Anerkjennelsen kutter begge veier, og den russiske rekkefølgen viser det tydelig. Eiendom er det loven beskytter mot tyver, og også det den kan fryse og inndra. For bitcoin-eiere er det en rimelig handel: så lenge en mynt regnes som bare data, er det vanskelig å straffe tyven og vanskelig å få myntene tilbake.

Erstatning til 2022-priser

Da gjenstår familien fra kaféen på Koh Samui. Retten knyttet bitcoins verdi til hva den kostet, så hvis myntene ikke kommer tilbake, er erstatningen fastsatt til den prisen: 1,878 millioner baht. 30. oktober 2026, etter Binance-hacket, falt bitcoin under 77 000 dollar. De samme 2,48 BTC er nå verdt omtrent 190 000 dollar, nesten fire ganger så mye som kona ble tvunget til å betale for dem.

Hvis myntene aldri dukker opp, får familien omtrent en fjerdedel av dagens verdi i kontanter. Å kalle bitcoin eiendom var bare halve jobben. Den neste kampen handler om hvilken pris som teller: hva den kostet da, eller hva den er verdt nå.