Han tror ikke på Gud, men fikk religiøst fritak fra KI

David Durman trengte ikke å tro på Gud for å slippe å bruke ChatGPT på jobben. Han er humanist, altså en som bygger et moralsk liv uten det overnaturlige. I september 2026 fritok University of Kentucky ham fra KI etter den samme loven som gir en adventist lørdagene fri. Vernepliktsnektere fra 1960-tallet la grunnlaget lenge før chatbotene: de nektet å kjempe uten å påberope seg noen tro på Gud. Enda tidligere, i 1961, satte en fotnote fra USAs høyesterett «Secular Humanism» på samme liste som buddhismen.

TechCrunch fortalte historien 29. oktober, tre dager etter at American Humanist Association kunngjorde seieren. En annen historie viser hva som står på spill. I august 2025 fortalte Coinbase-sjef Brian Armstrong i en podkast at han ga ingeniørene sine en uke til å sette opp KI-assistenter for koding. De som ikke hadde gjort det, kalte han inn til et møte på en lørdag, og noen av dem som ikke hadde noen god grunn, ble sagt opp. Armstrong kalte selv fremgangsmåten hardhendt. Durmans sak viser at ansatte har en juridisk måte å si nei på.

Et brev til likestillingskontoret

Durman er administrator ved universitetet. Han hjelper forskere med å sette sammen søknader om forskningsmidler. Ingen har pålagt ham å bruke KI ennå; kolleger og ledelse har bare oppfordret alle til å prøve verktøyene. Han bestemte seg for ikke å vente til oppfordringen ble en ordre. Et annet menneskes eksempel ga ham dytten: om våren hadde programvareingeniøren Erin Maus fått samme type fritak.

Sent i august skrev han til universitetets Office of Equal Opportunity og ba om en tilrettelegging basert på overbevisningen sin. Han møtte kontoret midt i september, og 25. september godkjente det søknaden, med den vurderingen at den ikke la noen uforholdsmessig byrde på avdelingen hans. Tidslinjen og sitatene fra brevet hans stammer fra en pressemelding fra humanistforeningen, som hjalp ham med å sende den inn.

Begrunnelsen hans er filosofisk. «Vi blir moralske aktører for oss selv og for andre gjennom aktiv bruk av sinnet», sa han til TechCrunch. Overlater man den tenkningen til en maskin, hevder han, forvitrer evnen til å handle moralsk uunngåelig. Brevet hans nevner også andre innvendinger: KI truer folks levebrød, skader miljøet og fortrenger menneskelig kreativitet. Det slutter rett på sak: «Jeg kan ikke, med god samvittighet, ta del i bruken og spredningen av denne teknologien.»

Religion uten gud, juridisk sett

I april 1964 fylte Elliott Welsh ut et skjema for samvittighetsnektere. Han signerte det, men først etter å ha strøket ut ordene «min religiøse oppdragelse og». Synspunktene hans på krig, sa han, kom fra lesing av historie og sosiologi. Welsh ble dømt for å ha nektet innrullering, men i 1970 omgjorde høyesterett dommen. Dypt forankret moralsk overbevisning, fant dommerne, gir samme rett til å la være å kjempe som tro gjør. Fem år tidligere hadde domstolen i Daniel Seegers sak allerede utvidet denne retten til alle hvis overbevisning har en plass i livet som er parallell med den Gud har for tradisjonelt troende.

Den samme logikken går igjen i arbeidsretten. Tittel VII i Civil Rights Act av 1964 forbyr arbeidsgivere å diskriminere på grunn av religion og krever at de tilrettelegger for den. Equal Employment Opportunity Commission (EEOC), det føderale organet som håndhever loven, definerer religion svært vidt. Tro på Gud er ikke et krav: moralske overbevisninger om rett og galt teller også, så lenge en person holder fast ved dem med samme styrke som religiøs tro.

Røttene går enda lenger tilbake. I 1961 behandlet høyesterett saken til Roy Torcaso. Maryland hadde nektet å utnevne ham til notarius publicus fordi han ikke ville erklære at han trodde på Gud. Domstolen ga Torcaso rett. I fotnote 11 i avgjørelsen nevnte den religioner som ikke lærer tro på Gud: buddhisme, taoisme, Ethical Culture og Secular Humanism. Alt dette er amerikansk rett; andre land har sine egne regler.

Durman viser ikke til en forkjærlighet for gamle metoder. Han viser til et system av overbevisninger om hvor et menneskes moral kommer fra, og det er dét loven leter etter.

Hvor overbevisning slutter og misnøye begynner

Å fortelle sjefen at ChatGPT irriterer deg gir ikke fritak. EEOC sier rett ut at sosiale, politiske eller økonomiske filosofier, og rene personlige preferanser, ikke er religiøse overbevisninger. Loven vil ha et helt verdensbilde, ikke en produktanmeldelse.

En arbeidsgiver har imidlertid ingen rett til å vurdere om dette verdensbildet er sant. Oppriktighet legges som regel til grunn, og kommisjonen påpeker at det ikke spiller noen rolle om noen holder en overbevisning av de «riktige» grunnene. Heller ingen kirke trenger å godkjenne den.

Erin Maus, ingeniøren som inspirerte Durman, viser hvordan dette fungerer. Våren 2026 ba Maus, som jobber i North Carolina og er unitarisk universalist, om å bli fritatt fra KI av etiske og miljømessige grunner. Kirkesamfunnet hennes har ennå ingen offisiell holdning til KI; en er fortsatt under utarbeidelse. Midt i mai sa selskapet hennes ja. «Jeg skriver koden min og gjennomgår koden min for hånd, noe som høres sprøtt ut å si», fortalte hun til Business Insider, slik Futurism gjenga det. Uten KI, fant hun, blir hun ferdig med oppgavene like raskt som en kollega som bruker det. KI, sa hun, ser ikke ut til å endre alt.

Hvorfor det er vanskelig for en arbeidsgiver å si nei

Oppriktig tro alene garanterer ikke fritak: en arbeidsgiver kan avslå hvis tilretteleggingen ville koste for mye. I 2023 ble denne nødutgangen imidlertid mye smalere.

Gerald Groff, en postbud, holdt søndagen som hviledag. Så inngikk Postal Service en avtale med Amazon og begynte å levere pakker på søndager. Groff sa opp i 2019, og søksmålet hans endte til slutt i høyesterett. Avgjørelsen var enstemmig, 9 mot 0. Før det lot mange domstoler arbeidsgivere avslå enhver tilrettelegging som kostet mer enn et ubetydelig beløp. Nå må byrden være betydelig sett i lys av virksomheten som helhet.

Anvendt på KI blir det komplisert. I juni 2026 la advokater i advokatfirmaet FordHarrison frem når et avslag kan holde. Jobben kan være umulig uten KI, en kundekontrakt kan kreve det, eller det kan være bygget inn i et kjernesystem i selskapet. Generelle påstander om at KI er «viktig» eller «effektivt» holder kanskje ikke. Hadde en av Coinbase-ingeniørene vist til en oppriktig religiøs overbevisning, ville selskapet måttet påvise at et fritak for denne ingeniøren ville skade virksomheten alvorlig. Ingen ankedomstol har ennå avgjort en slik tvist; så langt er alle kjente saker løst internt i selskapet.

KI-knappen blir værende på skjermen

Durmans fritak har tydelige grenser. Ifølge FindLaw, et nettsted med juridisk informasjon, protesterte han mot verktøy som Copilot i Microsoft Teams, ChatGPT og Claude, og han slipper nå å bruke dem selv. Men han deltar fortsatt i møter og leverer materiale gjennom de samme KI-utstyrte plattformene som kollegene. Går et møte i Teams, er Copilot der fortsatt; Durman slår den bare ikke på.

Flere forespørsler som hans er sannsynlige. Pave Leo XIV har kalt KI en trussel mot menneskeverdet. Alexandria Huiskens, forbundsadvokat i humanistforeningen, sier at denne bekymringen går igjen i katolsk lære, unitarisk universalisme og humanisme. Gruppen hennes vil at ikke-troende skal vite at loven beskytter dem også.

Durman sier at han ikke verver noen; han håper bare at folk med lignende tvil vil føle seg frie til å handle på dem. Universitetet sa ja, med en betingelse. Tilretteleggingen gjelder «mens den ansatte fortsatt kan utføre de vesentlige funksjonene i stillingen sin», sa universitetets talsperson Jay Blanton til TechCrunch. «Etter hvert som teknologi og arbeidsoppgaver utvikler seg, kan tilretteleggingen bli vurdert på nytt for å sikre at den er rimelig og gjennomførbar.»